Første "antrekksbilde" på evigheter! Vel, jeg kommer inn i buksene jeg kjøpte meg under svangerskapet. De som skulle være motivasjon etter fødsel. Vel, det har de jaggu vært ..
Nå er jeg, samboeren og bittelille Benjamin på vei til Slemmestad for å besøke Michaels søster og familien. Det er en lang biltur, men veslegutt koser seg. Vi hørs senere
Jeans - Gina T // t skjorte - BikBok // jakke - Gina T // briller - mokki, samuel // klokke - dilligaf // armbånd - ur&penn
.. og jeg kommer inn i bunaden min !! STORT SMIL FRA ØRE TIL ØRE
Hvem hadde trodd det ?! Vel, ikke jeg.. Det har riktignok vært målet mitt, men jeg har vel egentlig aldri hatt tro på at jeg faktisk skulle klare å krympe sammen så mye på litt over to uker. I dag har jeg fått bekreftet at det faktisk er mulig og jeg skal derfor vise meg stolt frem i den skreddersydde bunaden min i morgen. Æh !
Legger ut bilder senere. Har nemlig bestemt meg for at kamera skal være ved min side i hele morgen. Det er jo pjokkens første 17. Mai og det skal selvsagt dokumenteres. Kjæresten skal dessverre jobbe i seks lange timer, men han kommer tidsnok til grilling med familien senere, derfor skal jeg og Benjamin tusle i tog alene før vi reiser videre på familiegrilling hos mormor og morfar..
Vi høres senere. Slenger inn et gammelt bilde av bunaden min, slik at dere får se hvor flink min mormor er til å sy, også lover jeg å legge ut flere bilder i morgen slik at dere ser at det er SANT AT DEN PASSER nå også !!
Det er mandag og i dag er Benjamin to uker allerede !
Det er først nå jeg forstår hva alle mener når de sier ''nyt tiden'', for den flyr av sted raskere enn man aner, derfor skal jeg kose meg med hvert sekund jeg har med den lille gutten min. Det er jo så fantastisk å være mamma.
I dag er ikke planene mange. Kjæresten kommer snart fra jobb så jeg skal gjøre et forsøk på å overtale til en trilletur. Vi har godt av litt luft alle tre, spesielt etter halvannen uke på sykehus. Jeg er riktignok blek av natur, men nå er jeg ikke bare blek, jeg er kritthvit. Derfor er det på tide med litt fregner over neseryggen og svak glød i huden.
For å spore av litt, kan jeg fortelle dere at jeg snart er inne i buksene mine igjen! Eller jeg ER inne i de, men det er ikke veldig komfortabelt enda. Derfor smører jeg meg med tålmodighet og gir meg selv to ekstra uker på faktisk å tre elegant inn i de vanlige størrelsene mine. Festantrekk har jeg iallefall gått til innkjøp av og det skal sies at det sitter som et skudd !! Bunaden derimot har jeg ikke turt å prøve. Den henger på soverommet og venter på at jeg skal ta motet til meg .. Er vel kanskje på tide, med tanke på at 17. Mai er allerede på torsdag. VEL, jeg skal gi det et forsøk.. Skal komme tilbake med resultatet senere. he he , blir spennende å se hva det endelige antrekket for 17. mai faktisk blir. Krysser fingre og tær for budeie drakta
Vi høres senere. Veslegutt har akkurat fått mat og ny bleie, og nå er det vel tid for nok en høneblund!
Et knippe bilder av det beste som har skjedd meg i hele mitt liv ..
Lystgass <3 Anbefaler alle som har muligheten til å få dette, til å benytte den sjansen! Det lindrer ikke smertene totalt, men får deg på HEELT andre tanker når riene fortsatt er til å holde ut.
.. Når riene er på sitt verste er ikke lystgassen like nyttig, men for min del var det greit å ha noe å konsentrere seg om hver gang riene kom. Derfor ble maska min beste venn til tross for at effekten var borte!! Noe måtte jeg jo fokusere på når ikke epiduralen fungerte som den skulle.
Etter 17 timer kom endelig den vesle tassen til verden og i dette øyeblikket enset jeg hverken smerter eller noe annet, kun det lille nurket som endelig var født, etter 9 hele måneder inni magen min. Utrolig
Dagene etter fødselen var jeg så utmattet at mesteparten av tiden ble brukt på denne måten. Jeg har aldri hatt mine tvil om at man blir sliten etter en fødsel, men at man kan bli så utmattet hadde jeg virkelig ingen aning om. Det tok hele tre dager før jeg var oppegående nok til å kunne stelle den lille pjokken selv, uten fare for å gå i gulvet mens jeg holdt han. Takk til min kjæreste samboer som har vært fantastisk hele veien <3 Han overrasket stort med å innta farsrollen med en eneste gang !!
Lille familien <3
Gutta mine <3 Det finnes ingenting som betyr mer.
Pjokken ble lagt i UV lys både på Kongsvinger og Elverum sykehus pga høye bilirubinverdier. Etter behandling er han nå frisk som en fisk. Fortsatt litt gul, men det er ikke lenger alvorlig. Takk og lov !
Det første badet hjemme ! Ingen tvil om at veslegutt trives i vann .. Kanskje ikke så rart, med tanke på at han har tilbrakt 9 hele måneder i vann allerede. 
Fredfull, rolig og uten tvil, verdens herligste <3
Har selvsagt flere bilder enn dette, men viser dere noen .. Det er tolv dager siden hjertet vårt ble født og jeg begynner endelig å bli i tipptopp form. Flere av stingene har falt ut så nå er det bare å vente på at hevelsene går ned. (Ja, jeg vet jeg er veldig direkte, men det tåler dere) .. Eneste plagen jeg nå har er halebenet, som uheldigvis ble bristet under fødsel. Antar det kan ta sin tid før dette er som det skal igjen, men jeg overlever. Kommer nesten inn i buksene mine igjen også. Har igjen en bitteliten babykul som er på vei bort så om to uker antar jeg at jeg er der jeg vil være (nesten). MEN jeg har ikke begynt å trene enda, dette var de veldig strenge på. Ingen trening før renselsesperioden er omme, altså er det igjen fire uker før jeg får trene muskler.
Vi høres senere ! I dag skal jeg og samboeren en tur ut, det er jo så herlig vær .. Dessuten er det marken i byen og jeg har så vanvittig lyst på sukkerspinn.
Etter to døgn på Elverum sykehus har vi endelig hatt første natt hjemme. Gulsotten er på vei ned etter behandling og pjokken er definitivt i bedre form.
I dette øyeblikk ligger lille Benjamin ved siden av meg og sover, mens jeg ligger henslengt på sofaen og venter på å gro nedentil. Heldigvis er det ikke veldig smertefullt lenger så det er tydelig at det gror raskt, men sårt er det fortsatt. Spesielt når jeg sitter. Derfor forsøker jeg å tilbringe mest mulig tid i senga og på sofaen slik at jeg kommer meg fortest mulig. Det er jo snart 17. Mai og jeg krysser virkelig alt jeg har for at jeg har grodd til da. smil
Samboeren er på jobb for første gang etter fødsel, og det betyr at det er min første kveld alene med den lille. Jeg skal innrømme at det er litt skummelt, men jeg tør påstå at vi har klart oss bra hittil. Nå antar jeg det snart er på tide med mat igjen og jeg drar atter en gang frem brystene til tross for at de er såre som bare pokkern. Velvel, verre enn fødselen blir det ikke så jeg skal ikke klage.
Bare en liten oppdatering. Vi har det bra alle tre.
30. April 2012 klokken 05.00 gikk vannet og sekunder etterpå kom riene .. Jeg har lenge gått og grublet på om jeg faktisk kom til å forstå når fødselen var i gang eller om jeg kom til å tro at riene var kynnere. Vel, det var aldri tvil !! Riene kom hyppig og i løpet av den første timen hadde jeg allerede hatt så mange som 23 stk, noe som kunne tyde på at fødselen gikk fort fremover.
Klokken 08.00 reiste vi til sykehuset, nettopp fordi jeg syntes riene begynte å bli forferdelige. Det jeg ikke da var klar over var at det skulle bli så mye verre. Timene gikk og etter å ha pustet meg igjennom 7 timer med hyppige rier (vi snakker tre minutter mellom hver) fikk jeg endelig lystgass. Jeg drøyde dette så lenge som overhodet mulig, nettopp fordi jeg har hørt at mange blir så forferdelig kvalme av denne gassen, men det gjaldt på ingen måte meg. Så fort lystgassen var i kroppen, var jeg i lykkerus og syntes absolutt alt var morsomt. Ja, du hørte meg .. ALT! Jeg satt praktisk talt å lo av at jeg hadde rier, til tross for at det var forferdelig smertefullt. Jeg klarte meg en god stund med lystgassen, men dessverre dabber effekten av så etter enda et par timer tryglet jeg om epidural ..
Epidural er den store skrekken for veldig mange, nettopp fordi det er så vanvittig mange skrekkhistorier om hvor forferdelig vond denne er. Jeg antar vi er forskjellige alle sammen og har forskjellig smerteterskel, men med lystgassen innabords syntes jeg epiduralen var en ''drøm''. I følge samboeren var det ganske heftige sprøytespisser som ble ført inn i ryggen min, men jeg kjente kun at det kilte noe fryktelig, noe som førte til at jeg - med lystgassen - knakk sammen av latter.
Jeg var i himmelen den første timen etter epiduralen var satt, men så begynte epiduralen å ''flytte seg''. Den lammet ikke lenger riene, men venstre side av kroppen. Jeg var derfor lam i venstre ben og del av mage, mens jeg hadde full følelse i høyre del av kroppen. Dette var mildt sagt, forferdelig !! Riene ble kraftigere og kraftigere, men til tross for at alle hadde sagt jeg kom til å ha en rask fødsel gjorde ikke riene noen god jobb med åpningen. Tiden gikk og det var flere ganger jeg hylte rett ut at jeg ikke ville mer. For jeg ville virkelig ikke mer. Det var en smerte så ekstrem at det ikke kan sammenliknes med noe annet.
Klokka 20.00 forteller jordmor meg at jeg må begynne å presse.
Jeg har hele tiden blitt fortalt at når pressriene først setter i gang så gjør kroppen mye av jobben for deg og du klarer derfor ikke å holde igjen. I mitt tilfelle stemte ikke dette ! Pressriene gav meg ingen trykketrang og jeg måtte derfor presse på kommando. Vanligvis ville nok dette gått helt greit så lenge jeg hadde hatt muligheten til å slappe av med epiduralen i timene før, men fordi den ikke fungerte var jeg mildt sagt utslitt når tiden var inne for faktisk å presse. Jeg forsøkte mitt beste, gang på gang, men den vesle pjokken beveget seg ikke lenger ned i skjeden. Etter en god stund ble legen tilkalt og jeg klarte ikke annet enn å trygle etter keisersnitt, men til ingen nytte. Keisersnitt var på ingen måte aktuelt og det ble derfor bestemt at det skulle brukes vakum - sugekopp.
Når legen sa sugekopp så jeg for meg en myk sugekopp som likner den en putter for å stake opp i do.. Vel, med sugekopp mener de en stålkopp med kjetting som føres inn i skjeden .. Der inne lages det vakum rundt barnets hode før barnet dras ut mens en presser. Jeg ble bedøvd nedentil og klipt slik at jeg ikke skulle revne ukontrollert. Pressriene - som ikke kjentes ut som pressrier - kom og jeg ble fortalt at jeg måtte trykke .. Etter utallige forsøk var jeg så utmattet at jeg bare ble hengende i fødestolen uten mulighet til å bevege meg. Jeg hylte og gråt, og fikk brått beskjed av legen om at jeg bare kunne holde kjeft - fordi det ikke kom til å hjelpe noe at jeg skrek uansett.
Der og da hadde jeg mest lyst til å plante foten min midt i doktorens ansikt, men pga lammelsen i venstre ben, var dette lettere sagt umulig. Legen forsøkte lenge å dra ut den lille, men dette var nesten umulig iom at han hadde satt seg fast i skambenet (om jeg forstod riktig) .. Han nappet og dro og fikk tilslutt dratt veslegutt nedover mot haleben og endetarm før han kunne lirke ut hodet. Jeg fikk beskjed om å presse en siste gang for å få ut veslegutt, men uten å der og da ense det, presset jeg flere ganger før pjokken faktisk var ute.
Det var en enorm lettelse når kroppen endelig forsvant ut, men fordi barnet hadde oppholdt seg for lenge i fødselskanalen, løp de ut med han før jeg fikk muligheten til å se om han var i live. De neste minuttene virket som en evighet, men endelig åpnet jordmor døra slik at jeg kunne høre han skrike på rommet ved siden av. LETTELSE !! Han ble deretter brakt inn igjen og lagt på magen min mens jordmor sydde meg sammen igjen .. Jeg ble sydd i over en time, men klarte kun å konsentrene meg om den lille herligheten som lå på magen min. Verdens herligste Benjamin René var endelig født, mandag 30.04.2012 kl 21.53 <3 Han veide 4265g og var 51 cm lang, en stor gutt med andre ord - selv om jordmor hadde gitt oss beskjed om at han kom til å være mellom 3000 og 3300g.
Etter samtaler meg jordmor i ettertid har jeg fått bekreftet at jeg har hatt en ganske tøff fødsel, men alle på sykehuset har prøvd å få meg til å snakke om det slik at dette ikke skal forhindre meg i å få flere barn !! Per dags dato kan jeg ikke si at det frister å gå igjennom en fødsel til, men det er som alle sier, smertene blir nok glemt ..
I dag er det en uke siden gutten vår ble født og vi befinner oss nå på Elverum sykehus pga gulsott. Hit ble vi hastesendt i går kveld etter at blodprøver viste at billrubinverdien i blodet hans var altfor høyt. Etter en natt med behandling er han på bedringens vei og hvis verdiene fortsetter å synke kan vi være så heldige at vi får reise hjem allerede i morgen. Krysser fingre og tær for det !!
Kommer tilbake senere med oppdateringer, men som dere nå forstår så har jeg født og vi har det bra alle tre til tross for en tøff start.
Vi høres !!
Nei, jeg har ikke født enda, men vi har endelig fått hentet den nye spisestua vår. Æh, frelst !! Hva synes dere?
Til uka blir det muligens også ny sofa på oss. Litt usikkert enda, men mest sannsynlig.. En kremhvit, nydelig mikrofiber sofa som skal romme store, beige puter ! I tillegg til dette må jeg gjøre et nytt forsøk på å finne duker som faller i smak - jeg er nemlig altfor kresen ..
Uansett, fin eller hva?
Til tross for at den lille gutten truet med å komme til verden så tidlig som i uke 34, klamrer han seg fortsatt fast. I går, 26.april var jeg 40 uker og 3 dager på vei, noe som betyr at jeg i dag er en dag på overtid .. Baah , jeg blir gal av å vente!
Torsdag 3. Mai har jeg time på sykehuset, HVIS ikke gutten til da har kommet .. Da utføres det undersøkelser og ultralyd for det så skal vurderes når jeg skal settes i gang. Jeg krysser fingre og tær for at han har kommet innen den tid..
Jeg har mye murringer i magen og smerter som jeg aldri har kjent maken til, men det er aldri vondt nok til å være rier! Makan .. Velvel, jeg smør meg med tålmodighet og prøver å godta at pjokken kommer når han er klar, men en ting skal sies .. Det er ikke til å tro hvor tregt disse dagene går ..
Hej
Jeg beklager nok en fraværende uke, men jeg må nesten bare unnskylde meg med at jeg nå er så høygravid at jeg ikke orker mer enn det jeg MÅ ! Det skal allikevel sies at jeg er fink til å bevege meg litt hver eneste dag og har både venner på besøk, og tar turer bort, men bloggen er dessverre det siste jeg prioriterer disse dager. Jeg har sagt jeg skal komme sterkere tilbake og det mener jeg så absolutt.. Så fort den lille gutten min har kommet til verden.
Når det kommer til graviditeten så er jeg nå 40+3, noe som vil si at JEG HAR TERMIN I MORGEN !! Hvem hadde trodd at jeg skulle gå helt til termin ettersom veslegutt truet med å komme til verden allerede i uke 34, men har du sett, seks uker senere og jeg er fortsatt gravid. Høygravid !! Jeg har fått vann i kroppen, har kynnere både natt og dag, og er så lei som det går an å få blitt. Nå er det faktisk på tide at han kommer ut.
Etter siste kontroll hos jordmor i dag kan jeg meddele at alt ser bra ut ! Urinprøvene er fine, blodtrykket er normalt, og hjertelyd og aktivitet på den lille er som det skal. Jeg har fått en del vann i kroppen, men dette er på ingen måte farlig så lenge urinprøvene og blodtrykket er normalt. Ettersom termin er i morgen har jeg fått time på sykehuset den 3.mai, HVIS ikke fødselen har satt i gang til da. Da er jeg nemlig på overtid og skal mest sannsynlig settes i gang.. Krysser selvsagt fingre og tær for at jeg slipper å gå over tiden, jeg er rimelig klekkeklar som det er, derfor har jeg planer om å løpe i trapper og stimulere brystvorter i hele kveld .. (på anbefaling av jordmor) i håp om at fødselen faktisk setter i gang. Hadde jo vært litt stas å føde på termindato .. men tiden vil vise, det er iallefall ingen tvil om at det modnes der nede, for kynnere og murringer har jeg mer enn nok av.
Hvis dere ikke hører mer fra meg på en stund så er det mest sannsynlig fordi jeg ligger å trøkker og da vil dere selvsagt bli oppdatert så fort jeg er på bena igjen! Hvis han derimot har bestemt seg for å bli over tida, skal jeg vise dere den fantastisk fine spisestua vi har fått !! Vi hørs ..
På vei: 39+3
Termin: 26. April
Kjønn: Gutt
Utstyr: Vi har alt vi trenger .. Bortsett fra brystpumpe, som jeg i dag kom på at jeg trenger ..
Hodet festet: Ja
Aktivitet innenfra: Det begynner å bli trangt på småen så jeg kjenner absolutt alle bevegelser! Er ikke så kraftige spark lenger, men hele magen beveger seg når han gjør så jeg kjenner godt at han er der.
Utålmodig: Veldig! Vil ha i gang fødselen NÅ .. Tips til hvordan tas i mot med stor takk.
Vektøkning: Pga vann i kroppen har jeg gått opp voldsomt de siste to ukene. Har vel gått opp 14 kg alt i alt.
Vann i kroppen: Ja, i fingre, ansikt og ben.
Melk: Mhm , lekker titt og stadig.
Søvn: Avbrutt søvn fordi jeg må tisse absolutt hele tiden
Plager: Har ikke store plager . Ryggen er ikke spesielt vond lenger heller så er vel bare kynnerene og en del spennende murringer nedentil.
Oppegående: Absolutt !
Sulten: Ikke veldig, men prøver å få i meg det jeg trenger.
Dilla på: Ingenting for øyeblikket.. Eller jo, jeg våkner og har lyst på CocaCola :s det er ikke likt meg !
Tungt: Veldig .. Kjenner voldsomt til nedpress for tiden også.
Humør: Fortsatt som en berg og dalbane. Jeg er blid, trist og sint om hverandre.
Kynnere: De har roet seg litt faktisk.. Eller så er det bare jeg som har blitt så vant til dem at jeg ikke enser dem lenger. Hehe, de er der, men jeg blir ikke like brydd lenger.
Strekkmerker: Oppdaget noen i dag, ja .. På ''nedsiden'' av magen .. Mulig de har vært der lenge, men de er helt bleke så mulig det er derfor jeg ikke har sett dem. Det er riktignok ikke ille så jeg skal ikke klage, selv om jeg må si jeg ble smådeppa når jeg oppdaget dem. : ( Men jordmor sier at de ikke nødvendigvis blir synlige etter fødsel så jeg krysser alt jeg har for at de holder seg bleke, hvis ikke skal jeg ha laserbehandling om det blir ille.. Definitivt
Om fødselen: Jeg er sååååå klar for å føde !! Er så utålmodig at jeg ikke har sjans til å grue meg mer, vil bare ha det overstått NÅ !
Høygravid: Veldig høygravid.
Neste kontroll: 25. April - dagen før termin, så blir spennende å se om jeg får møtt opp. Håper jo i bunn og grunn at han har kommet til verden innen den tid.
KLEKKEKLAR !
