.. med blanke ark

Jeg har ikke tellinga p hvor mange ganger jeg har forskt ta meg selv i nakken, for skrive noen ord ned p denne gudsforlatte plattformen. Det har dessverre vrt vanskeligere enn jeg hadde forventet meg , nettopp fordi jeg har vrt s utrolig usikker p hva jeg skulle fylle bloggen med.. Jeg er ingen rosablogger, heller ingen hverdagsblogger, jeg har ingen planer om fylle side opp og side ned med sminke, hr og valentinegaver. Jeg nsker rett og slett bare en plattform for deling av mine sreste tanker, slike ting det er lettere sette ord p ved skriving enn forske forklare..

2015 er tallene som n preger bde aviser, telefon og kalendere, og vi har atter en gang beveget oss inn i et nytt r (i tilfelle det finnes de som ikke har ftt med seg det). Tiden bare flyr forbi og jeg tar meg selv i nske meg en pauseknapp!! En pauseknapp slik at jeg kan stoppe tiden , puste ut, se an en situasjon og vurdere lsningene. Srge for at jeg ikke begr feil.. Men vet du hva, det er ikke mulig. Det er ingen film jeg lever i , s pauseknappen vil aldri eksistere, jeg m nesten bare innfinne meg med at jeg kommer til gjre feil. Jeg kommer til sre folk jeg bryr meg om, jeg kommer til bomme nr det gjelder oppdragelse, kommer til sluntre unna ting p skolen, selv om jeg egentlig ikke burde. Jeg kommer til glemme si ting som burde vrt sagt, og kanskje av og til si ting som burde forblitt i tankene, men vet dere hva? Jeg er bare et menneske ! Som alle dere andre der ute, s gjr jeg feil, og det eneste jeg fr gjort med det er ta konsekvensene av mine valg og LRE. Og jeg antar det gjelder oss alle sammen. Vi lrer s lenge vi lever, og vi m prve og feile til vi selv finner ut hva som er rett og galt ..

Et nytt r er som sagt godt i gang, og det kribler litt smtt i kroppen ved tanken p alt som n str for tur. Vi gr mot lysere tider, hardkjr p skolen og bursdagsfeiring av minstemann, som forresten fyller hele 3!!!r. I mars har en av mine nrmeste termin med ei lita prinsesse , og jeg kommer inne unna gledeflelsen som allerede har spredd seg til hvert minste lille fiber i kroppen min. Jeg har jo ftt den store ren av vre fadder for nurket, og jeg er evig takknemlig. Tro veslejenta skal bli tatt godt vare p.. Til tross for at det snart er vr, har vinteren allikevel tatt med seg mange tanker, og som den grubleren jeg er slipper det nok ikke taket fr kroppen vrenger seg av kvalme fordi jeg rett og slett ikke kan la det prege dagene mine lenger, men er det ikke slik jeg alltid har vrt? Grublet opp og ned p selv de minste temaene , helt til jeg har funnet alle de svarene som mtte dukke opp og allikevel sitter igjen like forvirret. Vel, jo .. Og jeg har ingen tro p at den delen forandrer seg med det frste heller, s jeg skal ta utfordringene p strak arm. Jeg har uansett tro p at 2015 blir et godt r, s lenge jeg gr inn for det selv , og hvordan kunne det blitt noe annet da jeg har verdens herligste lille gutt som fyller dagene mine med s enormt mye glede. Ord kan ikke beskrive hvor sprekkeferdig stolt jeg er over den fantastiske gutten som vokser opp foran ynene mine !! Jeg m ogs si noe om skolen, fr jeg avslutter denne suppa av et innlegg, men det har seg jo nemlig snn at jeg for tiden tar opp fag ved Akademiet i Oslo, for s skulle ske hgskole til hsten igjen, og vet dere hva ??.. I lpet av det frste halvret har jeg klart sanke min frste 6'er p karakterkortet !!! * JA, JEG ER STOLT - ogplutselig meget interessert i historie* .. For frste gang p det jeg kan huske er jeg unaturlig motivert for skolen , og jeg koser meg til tross for mye arbeid. Jeg er klar for pugge, skrive oppgaver og lese, for forske sanke de karakterene som er ndvendig for veien videre.

Og med det avslutter jeg bloggens frste innlegg, med en liten beskjed om at jeg skal prve gjre dette til vane! Kanskje har jeg godt av rable ned noen tanker i offentligheten, jeg nsker jo tross alt drive med skriving videre.
Vi hres, nsker alle en flott uke ..

- ine

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits